SPANSK VANNHUND - PERRO DE AGUA ESPAÑOL

Onkel Gus og to ungdom i lek.

Cleo til venstre -vår kjære stammor til vårt oppdrett og mamma til de andre på bildet: Casanova, Fiona og Hermine.

Den Spanske vannhunden

Spansk vannhund er en spansk nasjonalrase, en rustikk brukshund av middels størrelse med en karakteristisk krøllete pels som kan danne korder når den blir lang.   Rasen ble opprinnelig brukt som arbeidende hund både for fiskere, gjetere og jegere. 

Den er generelt en lojal arbeidende hund som er glad, våken, leken og svært hengiven til sin familie samt uinteressert i fremmede.  Den er noe "løsmunnet". Den utfører oppgavene sine med stor iver og er lydhøre overfor sin eier med naturlige instinkter for både gjeting, vokting,søks- og vannarbeid.  Den brukes til, og kan bli god på det meste av hundearbeid og hundesporter avhengig av samarbeid og innsats mellom hund og eier.

Lang pels krever ukentlig stell. Farger er hvit, nyanser av brun eller svart.  Fargemønstre varier mye men alltid tofarget med hvit + brun eller hvit+svart. Vannhunden røyter ikke og skal ikke børstes. Den kan vaskes jevnlig, men ikke for ofte og klippes ved behov (gjerne 2-3 ganger årlig for familie-og brukshund). Utstillingshunder skal gjerne ha lengre pels. Aldri frisyreklipp, kun like lang over alt med maskin eller saks.

Halelengden varier naturlig fra ingen hale,stump og til lang hale. Se rasestandarden for ytterligere beskrivelse.

Rasen er generelt sunn og frisk.  Men enkeltindivider innen rasen kan få de fleste sykdommer og plager som også er kjent hos andre hunderaser. Det er blant annet kjente tilfeller av hofteleddsdysplasi, forskjellige øyenlidelser, allergi og flekkvis hårtap innen rasen.

Bakgrunn med ulike arbeidsoppgaver i flere regioner av Spania gir store individsforskjeller både fysisk og mentalt.

Rasen er kompleks av natur og trenger trening, oppgaver og konsekvent oppdragelse for å bli en god familiehund. Den har også en iboende reserverthet mot fremmede som en arv fra tiden som gjeterhund med ansvar for saueflokken. Reserverthet må ikke forveksles med redsel, men kan absolutt være utfordrende å bli klok på og håndtere. Det er ikke en enkel nybegynner hund, men kan være en flott familiehund og kompis om du tar kontroll, lager trygge og tydelige rammer og ikke overlater til valpen selv å finne ut av samfunnet. Om du ikke liker å være bestemt og systematiske ville jeg nok valgt en annen rase.

Litt mer om reserverthet som jeg mener må styres ved: 

Trening:  Hunden må lære å høre på og stole på eier i alle situasjoner. Aldri trene på at hunden skal like folk, men kun høflig oppførsel.

Innsikt og respekt: Reserverthet er ikke lik redsel, men en manglende interesse for fremmede. En reservert hund vil aldri bli en åpen hund som elsker alle. Reserverthet kan ikke læres bort-men håndteres ved respekt og tillit. Vil du ha en omgjengelig hund som liker er alle er trolig ikke denne spanjolen hunden for deg. Presses hunden til å hilse "lærer" den heller å forvente ubehag og press. Bestikkelse med godbit fungerer sjelden. Hunden snapper godbiten og lærer da kun det.  Veien å gå er gjennom å trigge dens iboende nysgjerrighet og heller bestemme hvordan hund (og folk) skal være i hilsesituasjoner. Rolig ventende hund med forventning om høflig oppførsel også fra folk, -uten vennlige overfall :-) fra fra velmenende kosete fremmede. Slipp hunden først frem for å snuse når alle er rolig og ikke fokuser på (overser) hunden.   Da løser det seg oftes bra, hunden trives og lar seg kose med.

Underveis i hundens oppvekst er det klokt å  innhente og ta imot råd og hjelp fra oppdretter og hundefolk som forstår rasen.

Se også mer om rasen på www.spanskvannhundklubb.no samt SVK FBgruppa.

Spansk vannhund tilhører gruppe 8, seksjon vannhunder og har FCI rasenummer 336.

Tuva med Cleo, Hermine og Casanova

Forevertobe Jara på vannarbeidskurs